Me lurte litt på ka tur me sko gå i pinsen i år. Det ble Dronningstien.
Me kjørte fra hyttå, grytidlig (for oss og ver iallfall) og inn til Odda. Nærmere bestemt Kinsarvik.
Med kjørte i to biler og 3 personer og 3 hunder startet på oppstigningen på Kinsarvik, mens 2 personer kjørte og parkerte 1 bil på Lofthus, ført de raste etter oss opp bakkene.
Vi tok mesteparten av oppstigningen før vi venter på de andre to. Men fant ut at etter en time på tur i to grupper så ventet vi på toppen slik at en samlet gjeng gikk videre.
Tror me ca. brukte 6 timer på oppstigning og selve turen inkl. Pauser.
Tror ikke at noen av oss følte at det var en spesiell hard tur, utenom noen oppstigninger innimellom med snø som gjorde det litt tungt å gå.
Nedstigningen derimot var en helt annen ting. Vi startet med munketrappene, det gikk greit.
Men da vi kom til partiet med enten svingete grusvei eller snarveien på skogsstiene mellom grusveien, ble det stien. Vi trodde dette var både smart og raskt. Men der tok vi feil, stien tok aldri slutt og vi bremset med alt vi hadde i nedoverbakken. Hardeste nedstigningen vi har tatt noen sinne tror jeg. Vår gamle Flat hadde ikke krefter igjen i bakbeina på denne turen og vi var sterkt bekymret for henne. Da vi endelig var nede etter ca 1 ½ time så hadde vi bommet litt på veien og hadde da 2 km på asfalt før vi var fremme. 26 åringen tok en for laget og løp på fjellsko for å hente bilen.
En fullstappet bil med 5 voksne og 3 hunder kjørte til Kinsarvik for å hente vår andre bil.
Bensinstasjonen på Kinsarvik ble raidet for alt de hadde igjen av pølser, så en 2,5 timers kjøretur tilbake til hyttå.
Fantastisk tur, men litt drøy nedstigning.